Hjernekraft er konkurransekraft

Den velstanden vi har i Norge i dag er ikke et resultat av tilfeldigheter. Den har kommet som et resultat av at vi har skaffet oss kunnskap til å utnytte både naturresurser og menneskelige ressurser på en god måte. Likevel er vi i ferd med å tape i forhold til mange andre land. Norges forskningsinnsats er langt mindre enn våre naboland både målt som andel av BNP og målt som innsats per innbygger. 

Det er mange land i verden som har like store naturressurser og enda flere mennesker enn oss, men ikke nærheten av den velstanden vi har. Det som skiller landene er i hvilken grad de har kunnskap nok til å omsette ressursene de har i verdier og velstand. I dag er konkurransen mellom landene større enn noen gang. Land som Kina og India kunne tidligere kun konkurrere på lavkostproduksjon, men nå satser de stort på kunnskap for å kunne dominere den globale økonomien.

Hvilken rolle vil Norge spille i fremtiden dersom vi verken kan tilby lavkostproduksjon eller innovasjon? Skal vi beholde vår konkurransekraft er det avgjørende ikke bare å tilby arbeidskraft, men også hjernekraft.

Norge må ha hjernekraft nok til ikke bare å forstå, men også for å være med på å skape og forme fremtiden. Vi trenger et nivå på forskningsinnsatsen som gjør det mulig å absorbere ny kunnskap og forskningsproduksjon fra andre land for å styrke vår konkurransekraft. Det handler om politisk vilje til å investere i forskning. Det er ingen grunn til at Norge skal forske mindre enn Sverige og Danmark.