søndag 20. mai 2012

SVs arbeidsprogram 2013-2017

SVs sin Programkomiteens debattnotat til politisk program for stortingsperioden 2013-17 er blitt fremlagt.

Prosessen videre
Debattnotatet skal nå ut på høring i organisasjonen (svar frist 10 august). Nytt helhetlig arbeidsprogramforslag vil bli lagt fram i løpet av oktober 2012. På landsmøtet 14. - 17. mars 2013 skal SV vedta nytt arbeidsprogram for perioden 2013-17

Til informasjon om debattnotatet:

http://sv.no/Forside/Siste-nytt/Nyhetsarkiv/Vil-ha-reformer-som-er-store-nok-til-a-dromme-om-og-konkrete-nok-til-a-tro-pa

Til debattnotatet (PDF)
http://sv.no/content/download/54326/664868/file/Debattnotat%20om%20SVs%20hovedsaker%202013-2017.pdf


12. Reform innen forskning og høyere utdanning

Gratis utdanning og lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp i SVs utdanningspolitikk. Finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Dette skal styres av samfunnets behov og ikke markedet. Vår viktigste konkurransefordel er det høye utdanningsnivået, kompetente arbeidstakere, stor innovasjonsevne, muligheten til teknologiintensiv produksjon og et organisert arbeidsliv.



Vi er midt inne i en utdanningsbølge. Det kreves satsing for å sørge for at de som kan og vil får tilgang til høyere utdanning i hele landet.

Utdanningstilbudet må utvikles i tråd med fagmiljøets styrker og det lokale arbeidslivets behov. SV ønsker samfunnsforpliktede universiteter og høyskoler som har faglig frihet og organisatorisk selvstendighet, og som er tettere i dialog med sitt omland. 15



Konkrete tiltak kan være:

· Styrke studentvelferden, gjenreise heltidsstudenten, innføre studiefinansiering tilsvarende 2G, politisk styrt lav rente på studielån, og bygge flere studentboliger.

· Heve utdanningskvaliteten ved å styrke institusjonenes økonomiske handlingsrom til å drive forskningsbasert undervisning, gi mer veiledning, skrivetrening og formidlingserfaring med tilbakemelding og evalueringen fra de vitenskapelig ansatte, og få de fremste forskerne motivert til å undervise de ferskeste studentene

· Etablere en opptrappingsplan som styrker norsk forskning og utvikling på bred front, i bedrifter, offentlige virksomheter, instituttsektoren og ved universiteter og høgskoler.

· Styrke ansattes rettigheter og innflytelse. Obligatorisk valg av rektor, fakultets– og instituttledelse. Gi mer tid og ressurser til forskning og stabile arbeidsforhold slik at det er mulig å kombinere en forskerkarriere med familie og barn. Sikre mer sammenhengende tid til forskning og mindre bruk av midlertidige tilsettinger.

· Redusere og forenkle de totale rapporteringskravene.

· Internasjonal satsing. Forskningssamarbeidet mellom norske forskere og miljøer i utlandet må styrkes betraktelig. En kritisk gjennomgang av EUs dominerende rolle i norsk forskningspolitikk. Og styrke student- og forskningssamarbeid med det globale sør og styrke programmer som NORHED og NUFU. Norsk forskning skal bidra til å realisere sitt samfunnsengasjement gjennom å løse globale utfordringer.

· Redusere bruk av tellekant som grunnlag for finansiering, og sørge for at en større andel av de samlede forskningsbevilgningene skal gå direkte til institusjonene, og ikke via forskningsrådet.

· Styrke desentralisert/fleksibel/e-basert høyere utdanning for å gi god tilgang til høyere utdanning der folk arbeider og bor, og å arbeide for å legge til rette for praksisperioder i studiene for alle typer fag, slik at studenter som ønsker det kan få erfaring fra praksis under studietiden.

onsdag 9. mai 2012

Forskning preget partilederdebatt

4. Mai hadde NRK partilederdebatt. Statsminister Jens Stoltenberg fikk ordet først, og allerede i tredje setning trakk han frem viktigheten av å satse på forskning!

I den videre debatten ble det som vanlig snakket om regjeringsalternativet, satsing på eldre, helse og veier. Men i det debatten kom inn på handlingsregelen, og FrPs alternative handlingsregelen - så kom satsing på kunnskap, utdanning og forskning sentralt frem.

Erna Solberg fra Høyre sa de satser på FoU og vil bruke oljepengene til forskning. De vil investere i fremtiden.

Jens sier de også investerer i fremtiden!

Erna sier de vil bruke oljepengene fra handlingsregelen til å investere i fremtiden (mer til kunnskap og forskning).

Audun Lysbakken snakket om faren med økt Midlertidighet. Som vil føre til økt klasseskille og svekke fagorganisering.

Trine Skei Grande fra Venstre sa at Norge ikke satset på forskning, kunnskap, fremtiden. Hvis man reiser rundt på universiteter og forskningsinstitutter så ser vi krise!!!

Jens snakket igjen om kunnskap og utdanning. Gir mer for fremtiden enn olje og gass.

Audun. Høyresiden vil gi mer skattlettelse til de rike og det vil gi mindre til vei og forskning.

Konklusjon: 4 partiledere la alle vekt på at de vil investere i fremtiden - ved å satse på kunnskap, utdanning og forskning!

Dette lover godt for å sette forskning og utdanning på dagsorden i stortingsvalget 2013. Det lover også godt for Forskerforbundets kampanje. Partilederne understreket jo at de ville investere i fremtiden - og hvem som vinner fremtiden kommer til å stå sentralt i den kommende stortingsvalgkampen.

APs programkomite

Trond Giske leder en av tre grupper under programkomiteen til AP som skal se på høyere utdanning, forskning og arbeidsliv. Ap vil ikke lansere noen reformer i grunnskolen eller i videregående skole. Hensikten er å gjenreise AP som kunnskapsparti.

Høyres leder vil ta 1 plass i Norden i forskning

I høyreleder Erna Solberg sin tale til landsmøtet brukte hun - sikkert uten at hun visste det - "kampanjens slagord" om at vi må komme opp fra jumboplass i Norden og slå svenskene (jfr T-skjorte). Hun viste konkret til Knut Olav Åmås sin kommentar i Aftenposten. Hun sa følgende: "På topp i Norden. I fremtiden blir den internasjonale konkurransen tøffere. Gode, trygge og lønnsomme arbeidsplasser vil springe ut fra de fremste kunnskapsmiljøene i verden og være et av våre fremste velferdsgoder.
Norge er på femteplass når det gjelder satsing på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Dette kunne vi lese i Aftenposten tidligere i år. Jeg liker det ikke når vi taper for svenskene i skisporet. Men jeg er Høyrekvinne nok til å bli enda mer irritert når vi, med alle våre oljepenger, taper for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats.
Forskning og utvikling er nøkkelen til å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og til å svare på spørsmål vi ennå ikke har stilt. Derfor kan vi ikke nøye oss med noen sisteplasser"

KrF

KrF har lagt frem sitt første utkast til program for neste stortingsperiode. Programmet kan lastes ned her: http://www.krf.no/ikbViewer/Content/69596/Programkomiteens%20f%C3%B8rsteutkast_KrFs%20program%202013-2017.pdf

Noen stikkord fra programmet er:
- Krf vil etablere et regionsnivå som også skal ha ansvar for å styre høyere utdanning.
- Krf erkjenner at det er store utfordringer med å "holde på de gode hodene" (les: vitenskapelig ansatte).
- KrF understreker at det er et sterkt behov for flere faste vitenskapelige stilllinger i sektoren.
- KrF vil arbeide for å redusere frafallet i høyere utdanning.
- KrF vil gjennomgå finansieringssystemet og likestille finansieringen av offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.
Mer informasjon om programmet kan leses fra linken ovenfor.

Dagrun Eriksen er leder for programkomiteen som har utarbeidet dette programforslaget. Med seg har hun hatt:
Trude Brosvik
Svein Iversen
Marie Ljones Brekke
Per Kristian Sbertoli
Kjell Ingolf Ropstad (stortingsrepresentant)
Elisabeth Løland (KrFU-leder)
Mariam Rapp (leder for KrF Kvinner)
Prosessen videre
Programforslaget skal nå ut på høring i organisasjonen. Komiteens endelige forslag legges frem i november 2012 og andre høringsrunde går frem til 10. februar 2013. Deretter går programmet gjennom landsstyret i mars og vedtas på landsmøtet i april 2013.

Hjernekraft er konkurransekraft

Den velstanden vi har i Norge i dag er ikke et resultat av tilfeldigheter. Den har kommet som et resultat av at vi har skaffet oss kunnskap til å utnytte både naturresurser og menneskelige ressurser på en god måte. Likevel er vi i ferd med å tape i forhold til mange andre land. Norges forskningsinnsats er langt mindre enn våre naboland både målt som andel av BNP og målt som innsats per innbygger. 

Det er mange land i verden som har like store naturressurser og enda flere mennesker enn oss, men ikke nærheten av den velstanden vi har. Det som skiller landene er i hvilken grad de har kunnskap nok til å omsette ressursene de har i verdier og velstand. I dag er konkurransen mellom landene større enn noen gang. Land som Kina og India kunne tidligere kun konkurrere på lavkostproduksjon, men nå satser de stort på kunnskap for å kunne dominere den globale økonomien.

Hvilken rolle vil Norge spille i fremtiden dersom vi verken kan tilby lavkostproduksjon eller innovasjon? Skal vi beholde vår konkurransekraft er det avgjørende ikke bare å tilby arbeidskraft, men også hjernekraft.

Norge må ha hjernekraft nok til ikke bare å forstå, men også for å være med på å skape og forme fremtiden. Vi trenger et nivå på forskningsinnsatsen som gjør det mulig å absorbere ny kunnskap og forskningsproduksjon fra andre land for å styrke vår konkurransekraft. Det handler om politisk vilje til å investere i forskning. Det er ingen grunn til at Norge skal forske mindre enn Sverige og Danmark.